La Romana Rossa

Portrettet bærer spor av kultur og arv, men blikket er uavklart på en selvbevisst måte – mer avvnetende enn melankolsk, som om hun nettopp har trådt ut av sin egen historie.
Skautet, ofte forbundet med tildekking og kontroll, blir her et mønsterbærende statement: et objekt som uttrykker eleganse, individualitet og estetisk kraft. Komposisjonen henter linjer fra flate malerier à la Alex Katz og Warhols ikoniske silketrykk, men også fra italiensk visuell kultur – Dolce & Gabbana, Monica Bellucci, Sophia Loren – uten å låse henne til noen av dem. Hun fremstår som sin egen figur.
Som del av Recycled Icons undersøker maleriet hvordan kvinnelighet, stil og tilstedeværelse kan gjenvinnes som egne språk. Gjenbruk fungerer som en stille form for motstand: et grep som lar ikonet eie sitt eget uttrykk og eksistere på egne premisser.