Fra kobberplata til skjermen – hvorfor jeg lager kunsttrykk

For meg handler et kunsttrykk først og fremst om én ting: at flere mennesker skal kunne ta del i en kunstners univers.

Når noen kjøper et kunsttrykk av meg, kjøper de ikke bare et bilde på papir eller lerret. De kjøper en del av en historie, en idé og et kunstnerisk uttrykk som jeg har brukt et helt liv på å prøve ut, undersøke, leke og feile med, og ikke minst nyansere og  raffinere.

Å kjøpe kunst handler mye om identitet. Om hvem og hva vi ønsker å omgi oss med. Noen kjøper kunst fordi de kjenner seg igjen i historiene. Andre fordi de elsker fargene, stemningen eller et uttrykk. Noen fordi et motiv bare treffer dem rett i hjertet. Det behøver ikke være mer komplisert enn det.

Queens –  Giclée kunsttrykk av Edvarda

Samtidig vet vi at de færreste har mulighet til å kjøpe et originalmaleri. Det finnes bare ett originalverk, og prisen ligger deretter. Et kunsttrykk åpner døren for flere. Ikke som en erstatning for originalen, men som en mulighet til å eie en del av kunstnerens verden.

Grafikkverksted i Venezia -  kunsten å mangfoldiggjøre et motiv

Som kunstner med bakgrunn i grafikk siden 1980-tallet har denne tanken fulgt meg lenge, selv om jeg ikke var bevisst på den fra begynnelsen.

Da jeg studerte grafiske teknikker i Venezia på 1980-tallet, med verksteder langs Canal Grande og verdens vakreste kunsthistorie rundt meg, var ikke tanken på reproduksjon det sentrale. Det handlet om å tilegne seg et håndverk. Å lære seg en teknikk slik generasjoner av kunstnere før oss hadde gjort, ikke minst under den italienske renessansen. Det handlet om materialforståelse, presisjon og respekt for selve prosessen.

Ordet grafikk kommer fra det greske ordet graphein – å skrive, tegne eller risse. Jeg liker egentlig den betydningen. Det handler om å sette et spor. Å risse inn noe. Å etterlate et avtrykk.

Young woman in her rocking chair. Etsing på kobberplate  av Edvarda 

Gjennom kunstutdannelsen lærte vi de klassiske grafiske teknikkene. Vi skar i tre, risset i metallplater til etsninger, arbeidet med serigrafi og tegnet på stein til litografi. Vi lærte å mestre materialene.

Men ser jeg tilbake i dag, var hele grafikkens idé nettopp å mangfoldiggjøre et motiv. Historisk har kunstnere brukt grafikken for å spre kunsten sin til flere mennesker. Det var en praktisk løsning, men også et enormt kunstnerisk mulighetsrom. Det gjorde det mulig for kunstnere å spre sine tanker, historier og bilder langt utenfor det lille kretsløpet rundt originalverket.

Munch visste det – grafikken sprer kunsten

Ikke minst er vår egen Edvard Munch et godt eksempel. Han var en stor maler, men i mine øyne var han kanskje en enda større grafiker. Grafikken var en helt essensiell del av kunstnerskapet hans.

Hovedintensjonen til Munch var ikke å bli verdens beste til å håndtere et bestemt  redskap. Det viktige var å finne ulike måter å formidle sine fortellinger om livet, mennesket og følelsene på. Gjennom tresnitt, litografier og etsninger kunne motivene hans nå langt flere mennesker enn gjennom originalmaleriene alene.

Reproduksjonen ble ikke en svekkelse av kunsten  hans– den ble en måte å spre kunsten på.

Jeg har selv arbeidet mye med grafikk, selv om maleriet har vært mitt hoveduttrykk. En teknikk som i en periode spesielt opptok meg, var etsningen. Jeg hadde stor glede av å tegne på og etse i  metallplater. Her fant jeg et nytt medium for å fortelle mine historier.

Kitchen –  Giclée kunsttrykk av Edvarda (Detalj)

Når jeg ser tilbake i dag, ser jeg at mye av det som senere skulle bli Edvarda-universet, faktisk hadde røttene sine i disse tidlige grafiske arbeidene.

Fortellingen har alltid vært drivkraften min – enten jeg har malt, tegnet eller arbeidet grafisk.

Giclée – reproduksjon med kunstnerisk integritet

Da begrepet giclée begynte å dukke opp på 1990-tallet, ble det møtt med stor skepsis – inkludert meg selv. Vi mente det var plakater forkledd som kunst. Det manglet den fysiske platen, steinen eller rammen som grafikken alltid hadde hatt. Argumentene var mange, og diskusjonene kunne være ganske bastante.

Jeg husker dem godt og forsto innvendingene.

Men jeg ble også nysgjerrig.

I stedet for å avvise den nye teknologien som var i gjære begynte jeg å lese meg opp og undersøke hvordan den faktisk fungerte.

Jeg oppdaget raskt at et profesjonelt giclée-trykk har svært lite til felles med en masseprodusert plakat.

Et giclée-trykk starter med et originalverk som blir fotografert med stor presisjon. Deretter bearbeides fargene nøye i samarbeid mellom fotograf, trykker og kunstner før motivet trykkes med pigmentblekk på arkivbestandig kunstpapir eller lerret. Hele prosessen handler om kvalitet.

Og naturlig nok ga dette meg smaken på det nye – maleriene mine kunne få et nytt liv. Ikke som kopier, men som nummererte kunsttrykk i begrensede opplag.Nå kunne flere ha mulighet til å eie et motiv fra denne serien fordi prisen og formatet var overkommelig.

Les Demoiselles d Artist- signert giclée kunsttrykk av Edvarda

Tradisjonelt blir originalgrafikk definert ved at kunstneren arbeider direkte med trykkplaten, steinen eller matrisen.

Men etter hvert begynte jeg å stille meg et annet spørsmål.

Er ikke også en etsning en reproduksjon?
Er ikke et litografi en reproduksjon?
Er ikke et tresnitt en reproduksjon?
Og er ikke et giclée også en reproduksjon?

Og et giclée-trykk er heller ikke en plakat.

En plakat produseres i store opplag på rimelige materialer. Et giclée-trykk blir produsert med tanke på kvalitet, nøyaktig fargegjengivelse og lang levetid. Jeg bestemmer opplaget. Hvert trykk signeres og nummereres. Det er en videreføring av en tradisjon kunstnere har brukt i flere hundre år: å gjøre kunsten tilgjengelig uten å miste kontrollen over den.

Det tok faktisk tid før jeg tillot meg selv å gå denne veien. Det fantes mange meninger om hva som var «ekte» grafikk og hva som ikke var det. Det var lett å bli påvirket av alle stemmene rundt meg.

Men etter hvert innså jeg at jeg måtte finne min egen vei som kunstner.

Kitchen –  Giclée kunsttrykk av Edvarda

Jeg har alltid vært nysgjerrig. Jeg liker å utforske nye uttrykk, nye materialer og nye måter å formidle i bilder på.  Og om  å skape gode bilder, og la disse også eies av vanlige folk- ikke kun en smal kunstelite.

Når flere kan kjøpe et kunsttrykk, blir kunsten mer tilgjengelig. Samtidig blir flere kjent med kunstnerskapet mitt. Kanskje kjøper de et originalverk en gang. Kanskje gjør de ikke det. Begge deler er helt greit. Det viktigste er at kunsten får leve videre hjemme hos mennesker.

Fra kobberplate til iPad – nye verktøy, samme hånd

Parallelt med giclée har jeg det siste ti-året arbeidet stadig mer digitalt.

Da iPad og den digitale pennen kom, åpnet det seg et helt nytt rom for meg. Ikke fordi en maskin lager kunsten, men fordi jeg fikk et nytt verktøy å tegne med.

For meg er dette fortsatt tegning.
Det er fortsatt hånden min.
Det er fortsatt blikket mitt.
Det er fortsatt historiene mine.

DGA kunsttrykk av Edvarda  tegnet på Ipad

Forskjellen er bare at papiret er blitt en skjerm.

Jeg opplever faktisk den digitale tegningen som svært nær grafikken. Jeg tegner linje for linje, bygger opp komposisjonen, leter etter uttrykket og fortellingen – akkurat som jeg gjorde da jeg satt med kobberplater og grafikkpresse.

Håndkolorering – der reproduksjonen møter det unike

Nylig har jeg forsøkt meg på å håndkolorere et utvalg motiver fra mine kunsttrykk som trykkes på lerret. Å håndkolorere tiltaler meg fordi det oppstår et spennende møte mellom reproduksjonen og det originale. Hvert verk får sitt eget lille særpreg – en håndlagt detalj som gjør at ingen blir helt like. Kanskje er det også en måte å bygge bro mellom originalverket og kunsttrykket på.

Les Demoiselles d Artist, håndkolorert med gull på lerret. 

Kunst som setter spor – og når flere

Til syvende og sist handler dette ikke om hva vi velger å kalle teknikken.

Det handler om å skape kunst som betyr noe.

Jeg har arbeidet med grafikk siden 1980-tallet, malt i flere tiår og de siste årene tegnet digitalt på iPad. Jeg ser ikke motsetninger mellom disse uttrykkene – jeg ser en utvikling.

Fra tresnitt til etsning.
Fra litografi til giclée.
Fra kobberplate til iPad.

Verktøyene har forandret seg. Kunstnerrollen har utviklet seg. Men ønsket mitt er det samme som da jeg begynte: å lage bilder som setter spor, og å gjøre dem tilgjengelige for flere.

Hvis et kunsttrykk kan gi noen den samme gleden som jeg hadde da bildet ble skapt, da har det allerede gjort jobben sin.