OSLO NOIR

En serie kunsttrykk som ved første øyekast handler om Oslo. Om stedene vi kjenner, om arkitekturen, fjorden og sommerlyset. Men under overflaten slår det sprekker.

Etter mange år med vandringer gjennom Oslos gater – til alle døgnets tider – har byen festet seg i meg. Byrommene med menneskene  kjenner jeg som en del av meg selv.  Men det er  øyeblikkene som fanger meg: et bestemt lys over en bygning, et ansikt eller en karakter som skiller seg ut, mennesker som glir forbi, eller en situasjon som setter forestillingen i bevegelse.

Det kan være noe så enkelt som et blikk eller en uant tilfeldighet. En følelse av at det finnes en historie der, like utenfor rekkevidde – noe man aner, men ikke helt får tak i.

Det var startskuddet for Oslo Noir.

Serien tar utgangspunkt i noen av Oslos mest kjente steder – Operaen, Munchmuseet, Rådhuset, Tjuvholmen, Akershus festning og flere med tiden. Det er fortsatt et gjenkjennelig Oslo, men noe i den nærmest realistiske fremstillingen gjør at virkeligheten blir forskjøvet. I et sted mellom det dokumentariske, det filmatiske og det drømmeaktige oppstår mine fortellinger.

Byen som karakter

Jeg bodde ti år i Los Angeles, og byen lærte meg noe jeg senere tok med meg tilbake til Oslo: å se byen som en scene.

Los Angeles er en by med enorme kontraster. Ekstrem rikdom kan eksistere side om side med fattigdom, hjemløshet, vold, gjengkultur og psykisk uro. En kjøretur gjennom byen forteller deg om ekstremiteter så tabloide at det svir i øynene.

For en forsiktig skandinav med en oppvekst i sosialdemokrati og trygghet ble dette et fenomen som festet seg i meg. Noe som både skremte meg og fascinerte meg. Oslo er på mange måter det motsatte av Los Angeles. Byen forbindes med trygghet, velferd, høy livskvalitet og et samfunn hvor mye av det grunnleggende fungerer.

Men det betyr ikke at vårt samfunn ikke sliter med demoner som overalt i verden. De har bare andre farger og fasonger og er langt mindre synlige. De gjemmer seg bak glassfasader, i eiendomsmarkedet, i forskjeller mellom mennesker, i ensomhet, i status og i måten vi ser på hverandre. Jeg tror det var denne forskjellen som gjorde Oslo Noir interessant for meg. I Los Angeles var kontrastene ofte brutale og direkte. I Oslo er de mer dempet og kontrollert.

Det betyr ikke nødvendigvis at de er mindre interessante.

Tvert imot.

Når et kjent sted blir min scene

The Other Opera – begrenset opplag, 60 eksemplarer, signert og nummerert.

Jeg har aldri vært spesielt interessert i å avbilde en bygning bare fordi bygningen er kjent eller vakker. Det som interesserer meg, er hva som skjer når mennesker og steder begynner å fortelle noe sammen.

Den norske opera og ballett er et av de mest fotograferte stedene i Oslo. Den hvite marmoren, fjorden og den åpne arkitekturen har blitt en del av byens visuelle identitet. Men i The Other Opera forsøker jeg å iscenesette vår egen hverdagslige opera.  Hverdagsdramaene vi bærer med oss forvandlet til et stillbilde fra en film som aldri har eksistert. Vi har landet midt i et øyeblikk der vi selv blir en del av handlingen 

Det vakre og det urovekkende

De fleste av karakterene i Oslo Noir er elegante, vakre og tilsynelatende selvsikre. De er ikke klassiske noir-karakterer. Det handler ikke om gangstere og politietterforskere. De er mer eller mindre vanlige godt ivaretatte folk - som bare ser ut til å være på vei et sted.

I Noble Lovers møter noir-estetikken en mer romantisk og prerafaelittisk billedverden. Den liggende, utstrakte kvinnen, den «hvite prinsen», rosebusker og stukkatur, vannet og sommerlyset peker mot den klassiske kjærlighetshistorien.

Men ved nøyere ettersyn finnes det spor av en annen fortelling.  

Det vakre er kanskje ikke alltid så uskyldig som det først ser ut.

Noble Lovers – begrenset opplag, 60 eksemplarer, signert og nummerert.

Munch, Oslo og det indre livet

Det er nesten uunngåelig å forholde seg til Oslo uten å forholde seg til Edvard Munch. Ikke bare fordi Munchmuseet er blitt nok et Oslo-ikon i bybildet, men fordi han var opptatt av noe som også ligger sentralt i Oslo Noir: det som foregår på innsiden. Angst, kjærlighet, ensomhet og fremmedgjøring. De eksisterer, også i en by som på overflaten ser svært vellykket ut.

WWMD? – What Would Munch Do? Er et motiv som spør. Hva ville Munch sett dersom han gikk rundt i Oslo i dag?

WWMD? – begrenset opplag, 60 eksemplarer, signert og nummerert.

Byen som økonomisk landskap

Skyggene handler også om penger. Oslo har gjennomgått store forandringer, og eiendom, investeringer, status og økonomisk makt er blitt en stadig tydeligere del av byen.

Vi lever i en by der bygninger og boliger ikke bare er steder mennesker bor og arbeider, men også representerer store økonomiske verdier.

Hva skjer når hjemmet ditt aller mest er en investering?

Liquid Assets beveger seg inn i dette landskapet. Mye av det transaksjonelle foregår i det stille, der en ringere krets opererer i egne lysskye bobler langt fra land.  

Liquid Assets– begrenset opplag, 60 eksemplarer, signert og nummerert.

Hvem blir igjen?

Oslo Rådhus vokste frem i en tid som trodde på noe større enn seg selv.  Ikke som et monument over de rikeste, men som et hus for byen. 

One Last Toast er ikke bare et bilde av luksus, vin og en vakker kveld. Det handler også om kontrasten mellom byen som fellesskap og byen som verdi.

One Last Toast – begrenset opplag, 60 eksemplarer, signert og nummerert.

En by man kan fortsette å oppdage

Ideen om at ikke alt i et bilde nødvendigvis skal forklares, eller at det kan oppfattes vagt surrealistisk, er ikke meg imot. I The Tiger Knows  møter den gamle Østbanehallen Wes Andersons fantastiske filmpalett ispedd karakterer fra flere samfunnslag - i sitt eget lille teaterstykke.  

Kanskje vet tigeren noe de andre ikke vet.

The Tiger Knows – begrenset opplag, 60 eksemplarer, signert og nummerert.

Lyset er også en del av historien

Det kan kanskje virke selvmotsigende å kalle denne serien Oslo Noir. Oslo er ikke akkurat en mørk by om sommeren. Det nordiske sommerlyset kan være nesten overjordisk vakkert. Fjorden reflekterer himmelen, bygningene får en egen glød, og selv sent på kvelden kan byen være badet i lys.

Det er nettopp dette kontrastforholdet som er spennende. Oslo Noir handler ikke nødvendigvis om mørke, men om det som kan finnes under overflaten av det vakre og hverdagslige. Lyset blir en del av historien fordi det gjør byen tydeligere – og samtidig kan få uventete detaljer til å tre frem -  at de kan invitere til et nytt blikk, et uventet møte eller en liten detalj som forandrer hvordan man ser det hele.

Fra utstillingen Oslo Noir i galleri M35 Collective i Oslo

Her henter jeg mye fra film noir og magisk realisme i litteraturen. Jeg liker spennet mellom det gjenkjennelige og det litt forskjøvede – når en vanlig situasjon plutselig kan føles som om den rommer noe mer eller noe annet.

Serien utvikler seg fortsatt. Jeg går fremdeles rundt i Oslo på jakt etter motiver og situasjoner, uten alltid å vite helt hva jeg leter etter.

Mange av bildene begynner nettopp slik: med en vandring gjennom byen, eller en tanke i et øyeblikk som får meg til å stoppe opp.

For kanskje er det på de stedene vi vanligvis haster forbi at de mest interessante historiene kan finnes opp.