En billboard-kultur som foregår som visuell støy, men samtidig leses som våre drømmer og ambisjoner.

Under overflaten handler om dobbeltheten i alt: mellom det vakre og det skjøre, det kommersielle og det poetiske. I The Dream Factory ønsker jeg å gi deg begge deler – en umiddelbar glede ved farger og former, men også en dypere resonans av menneskelig erfaring.

For meg handler under overflaten om å søke det som ikke er umiddelbart synlig. Overflaten kan være polert og tiltrekkende, men den viser bare én dimensjon. Bak fasadene finnes ofte en virkelighet som er hardere – og nettopp derfor mer poetisk.

Bildene skal ha en dobbel klang: først en umiddelbar visuell tiltrekning, og deretter, for den som blir stående og ser, spor av melankoli og stillhet

Warehouse Waltz

Et møte mellom filmatisk atmosfære, industriell poesi og maleriets tradisjon – et visuelt minne om hvordan arkitektur kan bli en scene for både menneskelig intimitet og eksistensiell stillhet.

Warehouse Waltz er et motiv med sterke scenografiske kvaliteter, forankret i Los Angeles’ særegne lagerhuskultur. De industrielle byggene i betong, med sine rause takhøyder, er ofte transformert til romslige boliger, studioer og arenaer for film, kunst og nattlige arrangementer.

Denne arkitekturen danner verkets bakteppe – et lagerhus som trer frem som selve hovedkarakteren.Motivet er også inspirert av filmen The Morning After (1986), der Jane Fondas rollefigur våkner til kaos og hukommelsestap i et lagerhus i Los Angeles Arts District. I filmen blir bygningen en ladet scene for både forfall og iscenesettelse, et sted der lys og mørke avdekker byens skyggesider.

Som tidligere beboer i nabolaget har jeg selv erfart hvordan den industrielle arkitekturen bærer en stemning som er både monumental, rå og skjør.

Det dansende paret – et intimt øyeblikk som kunne vært protagonister – men forblir likevel bikarakterer. Det er lyset og bygningen som «snakker». Inspirasjonen fra Edward Hoppers melankolske lyssetting forsterker følelsen av både nærvær og fravær, av et øyeblikk som er teatralsk og drømmeaktig.

Dreamstation

Los Angeles omtales ofte som verdens mest fotograferte by. Her opplevde jeg hvordan kulisser og virkelighet uanstrengt glir over i hverandre – det som «bare skjer på film», kan like gjerne utspille seg på en helt ordinær dag. Byen bærer sin egen form for magisk realisme.