Å være kvinne, kunstner og selvstendig aktør i en kunstverden som fortsatt preges av det mannlige blikket, er i seg selv en manifestasjon. Edvarda Braanaas har gjort denne posisjonen til selve fundamentet i sitt virke. Med sitt eget navn som signatur – Edvarda – har hun gjennom flere tiår bygget en kompromissløs praksis. Hun skaper et gjennomgripende, figurativt uttrykk der liv, minner, karakterer, stil og fantasi veves sammen i en visuell syntese.

Hennes kunst er ikke et svar på trender eller forventninger, men et selvstendig rom – et personlig univers som like gjerne låner referanser fra Bellini og Titian som fra Vogue og Hollywood. I denne estetiske spenningen mellom det klassiske og det hypermoderne oppstår en fortelling om synlighet, identitet og eierskap: om å se – og bli sett – på egne premisser.

Et avgjørende vendepunkt i livet førte henne ut av Norge, godt over midtveis i livet. Drevet av en visjonær kraft og urokkelig disiplin satset hun alt: hun tok med seg sin arv og forlot tryggheten. Reisen gikk først til Paris, deretter til Los Angeles, hvor hun levde og arbeidet i ti år. Her skapte hun sitt magnum opus – en 60 meter lang livsfrise i maleri, skisser og tegninger. Dette monumentale verket er ikke et tilbakeblikk, men en bevegelse fremover: en kvinnelig kunstners rett til å fortelle – og å insistere på – sitt eget narrativ.

Hver bit av hennes arbeid – enten det er et maleri, en tegning eller et trykk – er en byggestein i en livslang manifestasjon. Et verk i stadig utvikling, nært knyttet til erfaring, motstand og transformasjon.

Edvarda Braanaas begynte sin kunstutdanning ved Scuola Internazionale di Grafica i Venezia på 1980-tallet og gikk senere på Statens Kunstakademi i Oslo. Hun har også en bachelor i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, og en lang karriere bak seg som kunstpedagog ved norske museer. Etter utstillinger ved blant annet LA Art Fair og samarbeid med miljøer innen mote, ballett, teknologi og film, er hun nå tilbake i Oslo. Med et blikk skjerpet av avstand og erfaring fortsetter hun å utvide sitt visuelle univers – alltid med den kvinnelige erfaringen som drivkraft.